Innrede en åpen stue: skape soner i et stort rom
Åpen planløsning -- et kombinert kjøkken-, spise- og stuemiljø uten skillevegger -- har vært den dominerende boligløsningen de siste to tiårene. Det skaper et sosialt og lyst miljø, men byr også på en spesiell innredningsutfordring: Hvordan få et stort, udelt rom til å oppleves som flere sammenhengende, funksjonelle soner i stedet for ett kjempestort rom med tilfeldig plasserte møbler? Svaret ligger i sonedeling -- bevisst bruk av møbler, tepper, belysning og materialer for å skape definerte områder innenfor en åpen planløsning.
Sofaen som soneskaper
I en åpen stue gjør sofaen mer strukturelt arbeid enn i en tradisjonell stue. I stedet for å stå inntil en vegg bør den ideelle sofaen for åpne rom sveve midt i stueområdet, med ryggen vendt mot kjøkken- eller spiseområdet. Denne plasseringen er den mest effektive måten å skape en visuell grense mellom stue- og spise-/kjøkkenområdet uten å bygge en vegg. Sofaryggen blir en myk romdeler. For at dette skal fungere, må sofaen være stor nok til å fungere som et visuelt anker -- en stor hjørnesofa eller en romslig 3-seter er mer effektiv enn en 2-seter.
Tepper som soneavgrensere
Et teppe er det mest effektive sonedelingsverktøyet i et åpent rom. I en kombinert kjøkken-spise-stue definerer stueteppet grensen for stueområdet med absolutt klarhet -- alt på teppet tilhører stueområdet, alt utenfor teppet tilhører kjøkkenet eller spiseområdet. For at dette skal fungere, må teppet være stort nok til å romme hele sittegruppen (alle sofa- og lenestolbein på teppet), som i en åpen planløsning vanligvis betyr 240x340 cm eller større. De to teppene (for stue- og spiseområdet) bør ha samme fargefamilie, men gjerne ulike mønstre eller teksturer.
Belysning som soneskaper
Belysning er et av de mest effektive og mest undervurderte sonedelingsverktøyene i åpne rom. Ulik belysning i ulike soner skaper et tydelig visuelt skille selv uten vegger. For stueområdet: en gulvlampe ved siden av sofaen, en bordlampe på et sidebord og en taklampe over sittegruppen. For spiseområdet: én eller flere hengelamper rett over spisebordet. Regelen er enkel: hver sone bør ha minst én kjennetegnende lampe som markerer den som et eget område.
Merlot modulær hjørnesofa — fra €1,913
En hjørnesofa er det ideelle ankeret for et åpent stueområde. Den solide modulformen til Merlot skaper en tydelig visuell grense mellom stueområdet og resten av den åpne planløsningen, selv uten en vegg bak.
Riva 3-seter sofa — fra €999
I et åpent rom gir den rene formen og de sjenerøse proporsjonene til Riva den visuelle tyngden som trengs for å forankre et stueområde. Plassert med ryggen mot kjøkken- eller spiseområdet skaper den soneskillet.
Farge- og materialsonedeling
I et åpent rom med samme gulv- og takmateriale hjelper det å bruke ulike farger eller materialer i ulike soner slik at rommet oppfattes som flere områder. En annen veggfarge bak sofaen eller et annet materiale på kjøkkenøya sammenlignet med sofabordet i stuen er nok. Et dristigere alternativ: en malt aksentvegg i stuesonen i en dyp salvie eller varm terrakotta, som skiller seg fra kjøkken- og spiseområdets vegger.
Hva man bør unngå i en åpen stue
De vanligste feilene ved innredning av åpne rom: å skyve møbler inntil veggene (etterlater et stort, formålsløst tomrom i midten), for små tepper til sittegruppen, identisk belysning i hele rommet (ingen visuell separasjon mellom sonene) og å tilpasse alle møbler til én ensartet stil som ikke gir noen antydning om hvilket område som tjener hvilket formål.
Få mest mulig ut av stueområdet i en åpen planløsning
Stueområdet i en åpen planløsning får ofte minst dedikert oppmerksomhet -- mesteparten av innredningsinnsatsen går til kjøkken og spiseområde. Men stueområdet er som regel stedet der man tilbringer mest tid. En romslig sofa, et passe stort teppe, gjennomtenkt belysning og en omhyggelig sammensatt samling av accessories gjør stueområdet til den mest innbydende delen av det åpne rommet.
